The United Methodist Church

The United Methodist Church
cross and flame - the official trademark of the United Methodist Church

Centralkirken menighet er en del av Metodistkirken i Norge - som er en del av The United Methodist Church

  • Metodister - hva er det?
  • Hva driver metodister med?
  • Er de annerledes enn "vanlige" kristne?

Metodistkirken i Norge er en del av en global kirke, the United Methodist Church. Det finnes også en rekke andre metodistiske kirkesamfunn. De aller fleste av dem er medlemmer av World Methodist Council.
Metodisene teller mer enn 75 millioner over hele verden og opplever en sterk vekst i Afrika, Asia og Latin-Amerika. 

I Norge har Metodistkirken menigheter i alle landets fylker, med unntak av
Sogn og Fjordane.

Metodistkirken driver foruten sine menigheter teologisk høyskole, sykehus, aldershjem, barnehager, ytre misjon, barne- og ungdomsarbeid.

Metodistene er opptatt av å utvikle gode økumeniske relasjoner med andre kirkesamfunn.
Metodistkirken i Norge har formelle avtaler om gjensidig anerkjennelse med Den norske kirke og Det Norske Baptistsamfunn.

VERDIGRUNNLAG FOR METODISTKIRKEN

  • Metodistkirken tror at alle mennesker er likeverdige i Guds øyne og elsket av ham. Vi vil derfor hjelpe mennesker til å oppdage Guds kjærlighet slik den kommer til uttrykk i Bibelen, spesielt gjennom Jesu Kristi liv og gjerning. Vi holder fast på Metodistkirkens lære og tradisjon som gjør det klart at frelsen gjelder hele mennesket - ånd, sjel og legeme. 
  • Vi tror at Gud har en plan med alle mennesker og en oppgave for hver enkelt. Derfor har Gud gitt kirken i oppdrag å hjelpe menneskene til å finne sin plass i Guds plan.
  • Vi tror at en aktiv sosial forpliktelse og engasjement for skaperverket er en følge av Kristi kjærlighet. Vi vil derfor øve omsorg for mennesker og forvalte skaperverket ansvarlig.
  • Vi tror at Gud på en spesiell måte viser seg i menigheten. Derfor er menigheten en kraftstasjon og et nødvendig fellesskap for troende.
  • Vi tror at Gud ønsker og kan gi vekst i sitt rike - også i Metodistkirken. Vi må derfor forvalte vår tid, våre midler og menneskelige ressurser slik at de fører til vekst i kirken.
  • Vi tror ikke at Metodistkirken er den eneste sanne kristne kirke, men at vi sammen med hele Guds menighet kan bidra til å virkeliggjøre Guds frelsesplan for verden. Derfor rekker Metodistkirken hånden ut til samarbeid med andre kristne.

Metodistkirkens trosgrunnlag

Vi tror på Gud

  • som har skapt oss og som fremdeles skaper
  • som er kommet i Jesu skikkelse for å vise sin kjærlighet, tilby sitt fellesskap og lede oss inn i sin virkelighet
  • som virker i oss og andre ved sin Ånd.

Vi stoler på Gud

  • derfor søker vi hans vilje med glede
  • og derfor er Bibelen vår rettesnor og øverste autoritet i det vi lærer og ønsker å praktisere.

Vi er kalt til å ha fellesskap med hverandre 

  • for å gi uttrykk for at Gud lever i og mellom oss
  • for å elske og tjene andre der vi bor - og der vi kan gjøre noe godt.
  • for å fremme den rettferd Gud vil i samfunnet og kjempe mot det onde med rettferdighetens og kjærlighetens våpen.
  • for å forkynne Kristus, korsfestet og oppstanden, vår dommer og vårt håp.

Tre gode regler for livet vårt:

  • unngå å gjøre det onde av noe slag!
  • gjør det gode du kan - mot alle du kan, så ofte du kan, på alle de måter du kan!
  • Bruk nådemidlene! (bibel, bønn, det kristne fellesskapet)
  •  

I livet, i døden, i livet etter døden, er Gud med oss. Vi er ikke alene!

METODISTKIRKENS HISTORISK BAKGRUNN

John Wesley hadde aldri tenkt å danne et nytt kirkesamfunn. I mange år kjempet den unge engelskmannen mot tvilen om han var en kristen. Han var ikke sikker på om Gud hadde tatt imot ham som sitt barn. Men prestesønnen John overvant tvilen - og han banet vei for en verdensomspennende kristen vekkelse av enorme dimensjoner. Det er sagt at den metodistiske vekkelse, som ved siden av forkynnelse av evangeliet, la så stor vekt på sosialt engasjement, reddet England fra en blodig revolusjon.

Sosial og åndelig nød
John Wesley ble født i 1703 og vokste opp i et samfunn som var i omveltning, og som var preget av sosial og åndelig nød. Den nye arbeiderklassen ble i stor grad utsatt for utbytting, f.eks var barnearbeid vanlig. Helsetjenester og sosialt arbeid manglet så og si fullstendig. Livet var hardt og det førte til at menneskene var brutale, vold og kriminalitet økte sterkt. Kristendommen var ikke lenger noen sterk og moralsk og åndelig kraft.

Håpet å bli hellig
22 år gammel bestemte John Wesley seg for å bli prest.  Gjennom systematisk bibelstudium, bønn, altergang, og barmhjertighet overfor mennesker i nød, prøvde han å tilfredsstille det han oppfattet som Guds krav. Gjennom disse gjerninger håpet han å bli hellig, dvs 100% slik Gud ønsket at han skulle være. Som universitetslærer i Oxford samlet John Wesley rundt seg en gruppe studenter som delte hans ønske om å bli hellig. Deres målrettede og disiplinerte liv førte til at de etter hvert fikk økenavnet "Metodister". Det "metoden" gikk ut på var hva de måtte gjøre for å leve som kristne. Bl.a tok de opp arbeid for fengselsfanger, innsamling av mat og klær til fattige og undervisning av barn.

Misjonær i Amerika
En del av dem bestemte seg for å reise til Amerika sammen med John Wesley og hans yngre bror Charles som misjonærer blant indianerne. Hele tiden dreide spørsmålet seg om hva de selv måtte gjøre for å være kristne. I 13 lange år (1724 - 38) kjempet Wesley for å være en kristen. Men han var ikke sikker på at Gud hadde tatt imot ham som sitt barn, uansett hvor mye han strevde. Ved slutten av 1737 reiste han tilbake til England, nedbrutt og totalt mislykket.

Sluttet å kjempe for å bli frelst
Da møtte han mennesker som hjalp ham til å erfare syndenes tilgivelse ved troen på Jesus Kristus og hans frelsesverk. Det var tyske pietister, fromme lutheranere som ønsket å sette livet foran læren. De sa at han måtte slutte å kjempe for å bli frelst. Bare troen alene på Jesus Kristus som frelser, var nødvendig. Da Wesley omsider gav opp kampen for å bli frelst og overlot seg i Guds hånd, fikk han ta imot frelsen som en gave. På et lite møte i London, 24 mai 1738, ble det lest høyt fra Luthers innledning til Romerbrevet.

Stolte på Gud
Da høytlesningen kom til det punkt der Luther beskriver den forvandling som skjer hos det mennesket som tror, forteller Wesley: "Jeg kjente mitt hjert ble founderlig varmt, og jeg kjente at jeg stolte på Gud og på Gud alene til min frelse. Jeg fikk en visshet om at Han hadde tatt bort mine, ja nettopp mine synder, og frelst meg fra syndens og dødens lov."