Kirkens SOS

Kirkens SOS
 
 
Centralkirken menighet er en del av Kirkens SOS
 
Kirkens SOS er en viktig del av Centralkirken sitt diakonale arbeid. Vi var den første frimenigheten i Bergen som sluttet oss til Kirkens SOS i Bjørgvin, og undertegnede er for tiden leder for representantskapet.
 
Det er viktig at vi som menighet har fokus på å være til for andre enn oss selv, og vi ønsker derfor å være med blant Kirkens SOS sine frivillige medarbeidere i Bjørgvin. Dersom du ønsker å være med i denne tjenesten, kan du henvende deg direkte til Kirkens SOS på telefon 55 32 58 45.
 
Informasjonen under er hentet fra årsmeldinger til Kirkens SOS i Bjørgvin.
 
 Om Kirkens SOS
 Kirkens SOS er Norges største krisetjeneste

Vi er 11 lokale sentre med 21 svarsteder under paraplyen Kirkens SOS i Norge. I fellesskap driver vi døgnåpen telefon 22 40 00 40, nettjenesten SOS-melding og SOS-chat på www.kirkens-sos.no.

Kirkens SOS tilbyr anonym og uforpliktende samtale uavhengig av tro, kjønn, rase eller seksuell legning. Verken telefon eller internetthenvendelser kan spores. Vi ønsker å være et tilbud når andre tilbud er stengt, når ens nærmeste ikke er tilgjengelig eller når en rett og slett helst vil snakke med en fremmed.

Livet har forkjørsrett på Kirkens SOS. Vår oppgave er å se, støtte og styrke slik at den som kontakter oss kan snakke sant om sitt liv og finne egne krefter.

Kirkens SOS er en del av kirkens diakonale arbeid Gjennom denne tjenesten ønsker vi å være en del av Guds omsorg for verden. Dersom den som kontakter oss ber om det, vil våre medarbeidere be for dem, eller samtale også om åndelige spørsmål.

Kirkens SOS er basert på frivillighet
Alle som bemanner krisetjenesten er frivillige medarbeidere.

Organisasjon og ledelse Kirkens SOS Bjørgvin har årsmøtet og styret som styrende organ, og er del av landsforeningen Kirkens SOS. Årsmøtet består av Bjørgvin biskop (DnK), representanter fra Bjørgvin bispedømmeråd, 33 menigheter i Bjørgvin bispedømme, Metodistkirkene i Bergen, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Misjonsselskap, Norges KFUK/KFUM, Det hvite bånd, Blå Kors, Den indre Sjømannsmisjon, Stiftelsen Bergen Diakonissehjem og Stiftelsen Bergen bydiakoni. Representantskapets leder og diakonikonsulenten i Bjørgvin bispedømme har møterett til styret.
 
 
Selvmord i Norge
Det var 674 registrerte selvmord i Norge i 2018, men økning på 79 fra året før. Kirkens SOS Bjørgvin besvarte i 2019 21.429 telefonsamtale, 2.704 chatsamtaler og 1.685 SOS-meldinger.  Av mer enn 70 samtaler hvert døgn handler rundt om selvmordstanker.
 
Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetjeneste!
 
 
Om å være frivillig i Kirkens SOS
 
Opplæring og kvalitetsutvikling
Det kreves ingen formell utdanning for å bli frivillig medarbeider ved Kirkens SOS. En opptas etter en vurdering av egnethet og gjennomgår vårt interne innføringskurs som har fokus på holdninger, rolleforståelse, samtaleferdigheter og kunnskaper. Vi tror at de frivillige allerede er gode å snakke med, gjennom vår kursing blir de enda bedre. Det viktigste er de gode holdningene, å ville den andre vel. Dernest er kunnskap og samtaleferdigheter nyttige tilleggsressurser.
 
Inntaksprosedyrer:
Søknad med to referanser
Inntaksintervju
40 timers innføringskurs + praksis
1 års bindingstid etter innføringskurset
Tjenestekontrakt
Det gis kursbevis, tjenesteattest og sluttattest
 
Videre opplæringsplan:
Alle frivillige medarbeidere får:
Ca. 4 kurskvelder pr år med faglig oppdatering.
 
Veiledning:
Alle ved Kirkens SOS, både frivillige og lønnede medarbeidere, har rett på og plikt til veiledning så lenge en er i aktiv tjeneste. De ansatte har ekstern veiledning. 
Veiledningen for de frivillige skjer i grupper. Den frivillige får individuell samtale etter ett års tjeneste og deretter mer sporadisk eller etter behov. Disse samtalene er det de ansatte som gjennomfører.
 
Se også: http://www.kirkens-sos.no/Lokale_SOS_senter/Bj_rgvin/index.html
 

-I natt redda du livet mitt!

-Direkte tilbakemeldinger fra innringerne er kanskje den sterkeste motivasjonen, som for eksempel: I natt har du redda livet mitt. Men også når innringer sier at nå kjennes det lettere. Det er et paradoks at det ofte skal så lite til for å lette et medmenneske sin smerte, bare være til stede som en lytter og samtalepartner.
Odd, 66 år og frivillig i Kirkens SOS.

Et oppriktig ønske om å hjelpe
Felles for de frivillige i Kirkens SOS er at de har et oppriktig ønske om å være til hjelp. De blir inspirert av å bruke fritiden sin til å være et fortrolig medmenneske. Mange opplever at det er både nyttig og fascinerende å erfare hvordan det å være en god samtalepartner kan bidra til å gi håp. I ytterste konsekvens kan en samtale redde liv. Kirkens SOS er en anonym tjeneste, de frivillige vet ikke hvem de prater med og vet ingen ting om innringer eller innskrivers bakgrunn, kun det som blir fortalt der og da.

De frivillige i Kirkens SOS er like ulike som dem som tar kontakt!
Odd, tidligere rektor og lastebilsjåfør, Jan-Egil, performance kunstner og Per Arne, media og It-mann. Alle er frivillige i Kirkens SOS.
De frivillige i Kirkens SOS er fra mange ulike steder i landet og har svært ulik bakgrunn og interesser. Noen har så vidt passert 20 år og andre nærmer seg 80. Noen er studenter og ønsker å lære mer om å møte mennesker i krise, noen er i full jobb og gir likevel av sin knappe fritid til folk som sliter og andre er ressurssterke pensjonister som ønsker å dele av sin livserfaring med andre.

Den største døgnåpne krisetjenesten i landet
- Jeg trenger noe i livet mitt som er viktig og større enn meg selv. Kommer jeg fra vakt og har hatt en god samtale, så gir det mening til mitt liv. 
Per Arne, 52 år og frivillig i Kirkens SOS.

Hvert år besvarer Kirkens SOS nesten 200 000 henvendelser på telefon og internett, men en av tre får ikke svar. Flere frivillige trengs for å kunne fortsette det gode arbeidet og hjelpe enda flere. Kirkens SOS ønsker frivillige av begge kjønn velkomne, og håper stadig på at flere menn kunne tenke seg å bidra.  Det er langt flere kvinner enn menn blant de frivillige per dags dato.

Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. Det er nærmere 1000 engasjerte frivillige rundt om i landet som til sammen besvarer alle henvendelser på dagtid, om natten, på hverdager og fridager. Kirkens SOS sin visjon er å gi håp til mennesker i krise og utøve Jesu nestekjærlighet i praksis. Det handler om å være et medmenneske som lytter med respekt og er en god samtalepartner når livet utfordrer. Selvmordstanker er tema i omkring 10 prosent av samtalene på telefon og hele 50 prosent av samtalene på soschat.no.

 

Det handler aller mest om likeverd og respekt
- Jeg hadde en sterk barnetro som varte til midten av tenårene. Siden har jeg vært søkende og kalte meg buddhist i flere år, men nå anser jeg meg mer som åpen til de store spørsmålene og tror det finnes et større bilde vi bare kan ane eller ha følelsen av. Jeg liker mangfoldet.
Jan-Egil, 37 år og frivillig i Kirkens SOS.

Kirkens SOS stiller ingen spesielle krav til bakgrunn, det er viktig med stort mangfold – like stort som blant dem som tar kontakt. Noen har en sterk kristen tro og andre stiller seg mer undrende. Vi har også frivillige med andre livssyn enn det kristne. Det aller viktigste er at våre frivillige deler våre felles verdier om frivillighet, åpenhet, tilgjengelighet og anonymitet. De frivillige må også ha avstand til egne kriser og overskudd til å være en god samtalepartner for andre. Og sist, men ikke minst, er det viktig at alle i Kirkens SOS har respekt for alle typer mennesker uansett sosial eller kulturell bakgrunn, religiøs overbevisning, kjønn eller seksuell legning.

Noe for deg?
Er du nysgjerrig eller ønsker å vite mer om hvordan det er å være frivillig i Kirkens SOS? Ta gjerne kontakt med ditt lokale SOS-senter. Vi er til stede i Troms, Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark og Oppland, Hordaland og Oslo. Ta en titt på våre nettsider https://www.kirkens-sos.no/om-kirkens-sos/lokale-sentre og ta gjerne kontakt.

Bli kjent med noen av de frivillige i Kirkens SOS. Vi har spurt dem noen oppriktige spørsmål og har fått ærlige svar tilbake. Les mer om Jan-Egil, Odd og Per Arne.

 

Jan-Egil 37

Odd 66

Per Arne 52

Kan du fortelle litt om deg selv?

-Jeg er performance-kunstner og lærer. Nå er jeg 60 % lærer og føler meg rik etter å ha jobbet bare 20 % mens jeg studerte kunst! I tillegg jobber jeg frivillig som kurslærer i meditasjon.

-Jeg har jobbet 34 år i skolen, de 20 siste som rektor. Og så har jeg kjørt lastebil og vogntog på si. Det startet i militæret og jeg var innom ulike jobber, blant annet trailersjåfør, i noen år før jeg begynte på utdanning.

- Jeg har ingen formell utdanning utover ungdomsskole. Jeg har jobbet i klassiske røverbransjer i media- og databransjen – steder som ikke var så opptatt av formalkompetanse, de så etter folk som brant for det de holdt på med. Det har jeg alltid gjort.

Hva er det som gjør at du fortsetter å være frivillig i Kirkens SOS?

-Å jobbe frivillig definerer meg som person annerledes når jeg ikke tjener penger på det, jeg gjør det fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. Nå har jeg halv vaktturnus, det har jeg tid til, klarer ikke gi slipp, det er viktig for meg.

-Kan jeg bruke bitte litt av tida mi til at et menneske ikke tar livet sitt, så er det sannelig verdt det. Samtalene gir mye innsyn i hvordan livet kan være. Enda om det kan være tungt, så er det likevel meningsfullt å være der.

-Jeg trenger noe i livet mitt som er viktig og større enn meg selv. Kommer jeg fra vakt og har hatt en god samtale, så gir det mening til mitt liv. 

 

 

Hva har du lært som frivillig i Kirkens SOS?

-Det å lytte på flere nivåer samtidig. Det er ikke alltid ordene som blir sagt, som er det eneste budskapet. Følelser uttrykker seg gjennom stemmen og der er det mulig å fange opp mer enn det som blir sagt direkte. Dette føler jeg at jeg er blitt flinkere til.

-Jeg er blitt veldig minnet på hvor viktig det er å lytte mer enn jeg snakker. Lytte aktivt, prøve å finne gode spørsmål og evt. gode innspill. Har også lært noe om kvaliteten i det å være frivillig, det er en verdi i seg selv, vi får stor tillit fra mange innringere, det tror jeg har litt med frivilligheten å gjøre. De vet at vi gjør dette ulønna og at vi er der fordi vi ønsker å snakke med dem. Har ikke vært så bevisst på dette før.

 

-Å forholde seg til hverandre som likeverdige mennesker. I det proffe hjelpeapparatet må en kanskje ha skjoldet opp for å klare det, men på SOS er det mulig å ta den garden ned og møtes som jevnbyrdige med de følelser vi har på begge sider.